Thursday, 26 April 2007

Rosie Burt and Janet Mills “The ebb and flow of learning at a conservatoire: A case study”

Programmet er støttet av staten, og varer over fire år.

Rosie: Programmet er delt I tre

- Learning to perform
- Sally´s story
- Implications for Music education


Hvorfor lærer vi å fremføre.

Hvordan er musikere lagd?

Hvordan kan de bli bedre?

Hvordan kan vi påføre våre funn til studenter I andre felt?

Dette er spørsmål som inngår I den første delen av programmet.
De har også vekslet ideer med matematikere for å se om de kan sammenligne resultater.

Programmet har vart siden 2004, og har et prosjekt som går parallelt som tar for seg pop musikk, skotsk musikk, og klassisk.

Grunnen til prosjektet er for å bygge teori på musikalsk ekspertise, og det går forbi det at man kun må øve, øve øve. ( Practise makes perfect).

Prosjektet bygger på:
- “Expansive Learning” (Fuller & Undwin, 2003)
- Sociological notions of career. ( stebbins, 1970, Young and Valach, 1996)

Det er viktig for prosjektet å ha studenter som sammarbeider og gir tilbakemelding hvordan utvikling går. (positivt Negativt)


Det er 100 studenter til sammen I prosjektet, og 20 av disse studentene blir intervjuet hvert år, for finne ut litt mer om hva som har fungert. Når forandret læringen seg, hvordan har den forandret seg er noen av spørsmålene som blir stilt og lagt vekt på.

Sally´s Story

Sally er en pianist som er 21 år, og som nå går 3 året på skolen.

Hun er ein av 50% av studentene som studerer I et fremmed land,.

Sally var bestemt på å bli pianist siden hun var veldig liten, og har til tross for motgang fra foreldre kommet seg langt.

Sally er veldig bevisst på at hvis hun jobber hardt kan hun bli berømt en dag, men nå er hun såpass ung at hun kan lære mye ennå. Hun kaller seg ikke pianist ennå, men en student som ennå lærer.

Hun sier også I et intervju at hun elsker utfordringer, og elsker det å fremføre musikk.

De har målt Sally´s læring på bredde å dybde.

Inne I dette er det 3 grener.

Læring fra fremførende erfaringer:
- selv evaluering.
o Har jeg øvd nok?

Sally prøver her å finne egne feil.

- Lære av egne feil.
-
- Det å nyte å fremføre
-
- Det å komme over nedperioder for å klare å fremføre bra.
o Hun forteller at selv om noen ganger har tvilt på seg selv har hun kommet seg over disse “humpene”
o Er jeg god nok?


Etter å ha sett på resultatene fra Sally´s svar, har de sett at når det gjelder selvreflekterende læring så har hun hatt en positiv læringskurve.


De har kikket på ting som bosted, økonomi og miljø. Sally bor tre timer fra skolen, og har derfor problem med å ha et personlig liv samtidig som det å øve.
Hun flyttet etter hvert nærmere, og nå fungerer alt mye lettere. Får mer tid til øving…
Hun føler seg mer hjemme på skolen etter flyttingen.

Tid for læring har også da en positiv kurve. Nå trenger hun ikke bruke dyrebar tid hver dag på å reise mellom skolen og hjemmet.

- Instrument læring
o Hun drømmer om en lærer som er entusiastisk I det han gjør. Det er ikke viktig om han er veldig flink på piano, men at han/hun fortsatt er ung nok til sinns til å være elske det han driver med.
o Problem som kom opp var at læreren ofte var borte og hun måtte lære mesteparten selv.
o Dette førte igjen til at hun følte hun plukket opp dårlige vaner som ville bli vanskeligere å fjerne senere.

- Etter hvert blir læreren flinkere til å vise, og til å få sally til å forstå hvordan han arbeider. Denne forståelsen gjør at hun føler seg tryggere på at alt går bra. Igjen fører dette til at hun blir tryggere på seg selv slik at hun lettere lærer seg det som er viktig.

Resultater på skolen er noe prosjektet gleder seg til. Dette for å se om prosjektet har fungert, og at karakterene er høyere enn tidligere.

Blogg av:

John Stener og Anne M.

2 comments:

Jon Inge said...
This comment has been removed by the author.
Jon Inge said...

Trur aldri eg hadde gidda å reise 3 timer til skolen kvar dag. 6 timer reis,6 timer øving og 6 timer søvn blir som ein ond sirkel (hahahahaha, 666...). Kjekt for ho at ho fann ein nærare plass å bu. Kvifor skal det heite musikk konservatorie? Kvifor ikkje heller musikkutviklingsakademi? Det er vel meininga at ein skal kome utvikle seg, og ikkje behalde alt som det var? Hahahahaha.
Koz,
den konservative musikkliberalen Jon Inge