Jon Helge Sætre holdt et innlegg om sin forskning på komposisjon i skolen, med spesiell fokus på lærere og læringsstrategier. ( "Teaching composition in school - a study of teachers teaching strategies. )
Forskningsfeltet er barn i alderen 11-12 år, lærerens rolle og strategier i forhold til komposisjon i klasserommet.
Forskningen er kvalitativ, bassert på forintervju med lærere, gruppeintervju og diskusjon av observasjon av minst 9 undervisningsprosesser som blir dokumentert på video.
Han viser til forskjellige teoriutganspunkt for forskningen Blandt annet følgende punkter:
1.) Lærere er forskjellig, forskjellige intensjoner, discourse og verdier.
2.) Det finnes mange mulige begrunnelser og målsetninger for at kreativ musikkundervisnings er en naturlig del av musikkundervisning.
3) Forholdet mellom begregene komposisjon og kreativitet er komplekst.
- Komposisjon er kreativitet, men handler også om:
- Musikalsk håndtverk
- Musikalsk og estetisk kunnskap
- Lytte og musisere
- Læring
- Kommunikasjon
4.) Forskjellige lærere bruker forskjellige læringsmodeller for forskjellige hensikter og med forskjellige mål. Han viser til en engelsk undersøkelse som anbefaler engelske "secondary schools" å gjøre følgende:
- Planlegging for individuelle arbeid
- Utvikling av hele-klasse strategier.
- Be prepared to teach as well as facilitate
- Utveksling av ideer
- Lage komponerings oppgaver
- Bruk av IKT (Som igjen har en unik mulighet for å dele arbeid/komposisjoner)
Han henviser til den didaktiske modellen (didactic triangle) for å ivareta et helhetsperspektiv i undersøkelsen:
Student
Subject matter Teacher
Gjennom forskningen har det reist seg en del interessante spørsmål.
Situasjonen er noe mer nyansert enn enten eller læreren er dominerende eller skal være fraværende. Noe som har vært et sentralt spørsmål for konferansen.
Igjennom observasjon viser det seg også endel problem, hvordan fungerer gruppen sammen? Ulike grupper har ulikt utfall når læreren er tilstede enn fraværende med hensyn. Med hensyn på utkomme. I det tilfellet der noen grupper er fruktbare mens andre ikke. En observasjon er at individene i gruppen ofte ikke har selvtillit i forhold til singe egne syn og ideer.
Videre stiller han spørsmål om hvordan slike problem kan løses. Skal man utnevne en gruppeleder? Skal en bruke tiden mer på å spille kontra diskusjon, som gjerne kan spise opp hele tiden som skulle vært brukt på å skape et konkret kreativt produkt? Hvordan skal elevene jobbe, lærerstyrt eller mer eller mindre fri? Er all komposisjon kreativ?
Et sentralt aspekt i det videre arbeidet er å studere interaksjonen mellom lærer og elev: lærerens veiledning og formative vurdering. Brukes ulike diskurse og strategier: å løse oppgaven, foreslå alternativer, stille spørsmål, musikalsk veiledning, estetisk veiledning, bruk av metaforer, og så videre.
Med disse spørsmålene slutter han sitt foredrag og gir ordet videre til salen.
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
1 comment:
Ein bør sjå an elevar om dei treng veiledning eller ikkje. Somme treng meir frie tøylar enn andre når dei komponerar. Andre igjen anar ikkje kva dei skal gjer om dei ikkje kan kopiere noko andre har gjort før dei.
Me har laga nok musikk allereie. Me treng ikkje fleire "kreative menneske" til å lire av seg den eine meiningslause lydsamansetningen etter den andre. Me treng ikkje lære born opp til å bli kreative. Menneske er kreative nok frå før.
Post a Comment