CREATIVITY AND MUSIC EDUCATION.
Dr Pamela Burnard. Cambridge University UK
”Where are we, and where should we be heading?”
Kreativitet er ikke bare forbeholdt musikkfaget, men er et sentralt aspekt hos mange andre fagområder. Det finns mange definisjoner på kreativt arbeid er, men de fleste kan settes i sammenheng med denne forklaringsmodellen: En oppfinnsom aktivitet, som gir resultat i form av noe som er meningsfullt, noe som er originalt, og noe som har en egenverdi. Burnard snakker videre om den gjensidige påvirkningen av selvet og omgivelsene som et sentralt punkt i kreativ læring.
Kreativitet og musikkutdanning.
TAP. ( teacher, artist project), er eit prosjekt der lærere samarbeider med kunstnere. Dette er en ny og verdifull vinkling for lærere, som blir utfordret på områder som de ikke føler de fullt ut mestrer. På denne måten blir det en viktig påminnelse for læreren om eleven sitt ståsted i klasserommet, og om hvordan det er å lære.
Burnard forteller at en ulikhet som kommer til syne i måten kunstnere og lærere fungerer i en undervisningssituasjon, er at læreren er mest fokusert på å lære bort, mens musikeren tar mer utgangspunkt i den kunnskapen eleven sitter inne med og jobber ut ifra dette.
Burnard legger og vekt på at det skjer en verdifull utveksling av kunnskap og respekt mellom kunstnere og lærere gjennom denne type prosjekt.
Notasjon i musikkopplæringen, når og hvordan?
Vektlegging, og bruk av notasjon, er en evig utfordring i musikkfaget, og er eit område der konflikten mellom lærerens pedagogiske krav og elevenes behov blir veldig tydelig. Hvor mye skal notasjon vektlegges, når skal det introduseres, og hvilke andre områder i musikkfaget skal det gå på bekostning av?
Burnard legger vekt på at det finnes alternative måter å tenke notasjon som kanskje bør vektlegges mer. Burnard mener abstrakte måter å notere og forstå musikk på og har en tilleggs verdi i form av sin kreative innfallsvinkel.
Tanker rundt musikkfaget.
- Det skilles ofte mellom musikk som det undervisses i i skolen og musikk utenfor undervisningssammenheng . Kan vi bli flinkere til å bruke den muntlige formidlings metoden i musikkfaget ? Hun viser til skoler som med hell har gitt elever muligheten til å lære gjennom å lytte og kopiere, som jo ofte er måten mange unge tar til seg kunnskap i musikk.
- mange aspekt rundt musikkteknologi er fremdeles problematisk. Ofte er lærere dårlig oppdatert, og eleven ligger fremfor læreren på mange områder.
- for mye innblanding av lærer i elevens arbeid kan være forstyrrende og Burnard snakker om viktigheten av at læreren trår tilbake og gir eleven rom til å prøve å feile innenfor gitte rammer.
Tanker rundt bruken av musikkteknologi i musikkfaget.
- kan vi bli flinkere til å fokusere på mulighetene i musikkteknologien, i stedet for å føle oss overvunnet av utfordringene?
- musikkteknologi gir oss nye muligheter til å forstå , og jobbe med musikk uten bruk av notasjon.
- musikkteknologien gir oss nye og spennende innfallvinkler på læreplaner og læringsmodeller.
Burnard avslutter fordraget sitt med å vektlegge viktigheten av å ha eit fleksibelt musikkfag som er i stadig utvikling, og nevner bedre kommunikasjon mellom pedagoger og lærermiljø som en viktig brikke i dette.
Bernhard og Marion
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
1 comment:
Greit for unger å møte kunstnere, då desse ofte har andre syn på musikk enn læraren. Det å vere musikklærar (eller lærar generelt) gir ein veldig stor makt over kva musikk ungar blir kjent med. Ved å få andre "friske pust" inn i klasserommet kan ein gi elevane ei breiare musikkforståing, då elevane gjerne er interessert i å høyre kva musikarar meiner om musikk.
Datateknologi er utan tvil nyttig i klasserommet. Vekk med blokkfløyter og xylophonar, gje ungane finale og andre komposisjonsmogleikar!
Post a Comment