Første foreleser på årets Bimuc-konferanse var Liora Bresler som er professor ved University of Illinois som har gjort en grundig studie på emnet Performing Arts as Experiential Educational Fields. Hun fortalte for eksempel om forskningsmetodene som blant annet innebar både aktiv og passiv observasjon av grupper og intervjuer med lærere, elever, artister og publikum, men også de som var ansatt på i en konserthall og i tillegg folk hun kom i kontakt med i lokalmiljøet. Gjennom sistnevnte fikk hun deres utenforstående mening, noe som er en interessant betraktning.
Jeg syntes spesielt hennes tanker om likheter og ulikheter mellom artister og lærere var interessante. Felles for begge er for eksempel at begge at de står på en form for scene og skal nå ut til en gruppe mennesker. Det er også felles at man aldri kan bli helt utlært og at det kreves et visst engasjement i tillegg til kreativitet, innovasjon og en rekke andre forutsetninger for å være en god lærer/artist. Ulikhetene går for eksempel på lønnstrinn, om publikum er der fordi de virkelig ønsker å være der og Bresler stilte også spørsmål ved om man trenger et like sterkt indre engasjement som lærer i forhånd til hva man trenger som artist.
Paul Inge
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
No comments:
Post a Comment