This lecture was given by Thomas Caplin. During his lecture he expressed the importance for a conductor to have positive mind set when it comes to a new musical piece. If this attitude is not acquired by the conductor, it is possible to send a negative subliminal message which being interpreted by the choir in an subconscious way.
He stated that parts of our brain cannot be controled by us but by others. This is where body and signs language come into place. The conductor can transmit what he wants from the choir by making small gestures with his hands and body.
Not only do gestures and movements influence a choir, scores and colors can take part in the choirs performance. Music and gesture helps remember certain interpretation of symbols. 5 - 10% of the messahe is communicated verbally. 30 - 40 % is how it is expressed. 50 - 60% is how it is comunicated through body language and facial expressions. This is why one unfortunate gesture can ruin everything.
The singer also plays an important role. The singer is known as "the mind reader". It is important that the singers are given freedom so that they too are able to express themselves.
He concluded that the choir director is a guide and a mind controler. The conductor can make the people think, feel and control how they express their musical mind and inner life.
This was a very informative and well presented lecture. It was given with great passion and enthusiasm. Conductors and performers don't realize the effect this can have. It is something that they should all be aware of so that the wrong message is not being transmitted.
Mark Nutley and Charisse Marroquin
Tuesday 6 May 2008
Saturday 3 May 2008
Little Amadeus - The Adventures of Young Wolfgang Amadeus Mozart
Peter Will, producer of Little Amadeus, claims that the show is the biggests success in Germany and expects to compete with Sponge Bob worldwide. At the moment Little Amadeus is being broadcasted in USA, Spain, Portugal, Russia, China, countries in northern Africa and, of course, Germany, amongst others. They are currently negotiating with countries such as Canada, Mexico, Australia and some countries in South America. Some of the targets for 2009 are Central America, Brazil, Scandinavia and Oceania.
Peter Will explained that the purpose of the TV show is to educate children through entertainment. The main objectives were to bring classical music to the kinds and to incentivize musical activity in them. For this, they created a hero that children could look up to but at the same time feel related to him. Mozart and his music seemed to be the right choice. The stories are fictional but some parts are based on true stories. The show is supported by a website and some live events dedicated to children. All of this is run by a non-commecial foundation.
All of the music in the show is recorded live and Will assures that there were no synthesizers used to record any of the songs. All of Mozart's compositions were recorded again for the show by different orchestras. In live shows, there is an orchestra playing the music whille the actors are on stage.
The Little Amadeus Foundation sponsors a 'Special School Day' event, in which professional musicians visit different schools and play for the kids. In these visits, musicians teach the kids something about the instruments so that they can get interested in it. Children are also allowed to explore the different instruments.
Little Amadeus has had a greater success with kids between 3 and 5 years of age and found a little more audience in girls than boys. In the future, Will explains, they expect to create more episodes and perhaps even a film. If things go very well they might even try to create another hero and bring other 'valuable' music to the kids.
Peter Will explained that the purpose of the TV show is to educate children through entertainment. The main objectives were to bring classical music to the kinds and to incentivize musical activity in them. For this, they created a hero that children could look up to but at the same time feel related to him. Mozart and his music seemed to be the right choice. The stories are fictional but some parts are based on true stories. The show is supported by a website and some live events dedicated to children. All of this is run by a non-commecial foundation.
All of the music in the show is recorded live and Will assures that there were no synthesizers used to record any of the songs. All of Mozart's compositions were recorded again for the show by different orchestras. In live shows, there is an orchestra playing the music whille the actors are on stage.
The Little Amadeus Foundation sponsors a 'Special School Day' event, in which professional musicians visit different schools and play for the kids. In these visits, musicians teach the kids something about the instruments so that they can get interested in it. Children are also allowed to explore the different instruments.
Little Amadeus has had a greater success with kids between 3 and 5 years of age and found a little more audience in girls than boys. In the future, Will explains, they expect to create more episodes and perhaps even a film. If things go very well they might even try to create another hero and bring other 'valuable' music to the kids.
Thursday 1 May 2008
Learning Outcomes for the training of music teachers in schools
meNet er ei gruppe på fire, som freistar å finne ut kva kompetansemål ein kan kreve av ein ferdig utdanna musikkstudent/musikklærar. Gruppa består av Sarah Hennessy, Exeter (UK) & Franz Niermann, Vienna (AT) & Adri de Vugt (NL) & Isolde Malmberg (AT).
Dei går på kryss og tvers av nasjonar, for å utforske kva nivå ein kan legge seg på. Det er nemleg store skilnadar på kor godt musikkutdanninga er etablert i dei ulike landa. Heile 11 europeiske land, 24 aktive institusjonar (slik som t.d. universitet, skular, undervisningsmyndigheter o.l), samt 70 partnarar av andre slag er i samarbeid med gruppa meNet.
Dei har hittil kome fram til eit utkast som tek for seg tre hovudkategoriar av kompetansemål. Dette er A) Musikalsk og didaktisk kunnskap og ferdighetar, B) Generell pedagogisk kompetanse C) Kunnskapen om livslang læring.
I kategori A legg dei fokus på breidde i kompetansen, dette vil sei å ha kunnskap om ulike felt innan musikk, som t.d.sjangrar, tradisjonar og teknologi. I kategori B er det snakk om å kjenne til ulike måtar å lære frå seg på, ulike måtar å evalurere på og korleis ein skal forholde seg til foreldre. Kategori C fokuserar på at ein skal ha oppnådd kompetanse til å kunne utvikle seg sjølv, at ein kan halde fram læringa gjennom resten av livet.
Vi tykkjer foredraget var informativt og bra. Det er interessant å sjå kva kriterier ein kan setje for nyutdanna musikklærarar. For dei som er interesserte, sjå websida deira www.menet.info
Synnøve & Anne Margrethe
Dei går på kryss og tvers av nasjonar, for å utforske kva nivå ein kan legge seg på. Det er nemleg store skilnadar på kor godt musikkutdanninga er etablert i dei ulike landa. Heile 11 europeiske land, 24 aktive institusjonar (slik som t.d. universitet, skular, undervisningsmyndigheter o.l), samt 70 partnarar av andre slag er i samarbeid med gruppa meNet.
Dei har hittil kome fram til eit utkast som tek for seg tre hovudkategoriar av kompetansemål. Dette er A) Musikalsk og didaktisk kunnskap og ferdighetar, B) Generell pedagogisk kompetanse C) Kunnskapen om livslang læring.
I kategori A legg dei fokus på breidde i kompetansen, dette vil sei å ha kunnskap om ulike felt innan musikk, som t.d.sjangrar, tradisjonar og teknologi. I kategori B er det snakk om å kjenne til ulike måtar å lære frå seg på, ulike måtar å evalurere på og korleis ein skal forholde seg til foreldre. Kategori C fokuserar på at ein skal ha oppnådd kompetanse til å kunne utvikle seg sjølv, at ein kan halde fram læringa gjennom resten av livet.
Vi tykkjer foredraget var informativt og bra. Det er interessant å sjå kva kriterier ein kan setje for nyutdanna musikklærarar. For dei som er interesserte, sjå websida deira www.menet.info
Synnøve & Anne Margrethe
University education for music teachers and performers in folk and world music – The Malmö model. Ved Pär Moberg, Sweden
Pär Moberg begynte sin presentasjon med å snakke litt om historien til universitetsutdanningen innenfor folk og world music i Sverige. Han så også på forskjellige læresteder i Malmö området som tilbyr denne, og satte dem inn i en tidslinje. Utdanningen er relativt ny, og det jobbes kontinuerlig for å gjøre den bedre ved å sette spørsmålstegn ved dagens praksis. Eksempelvis nevnes opptaket til studiet som et område hvor det er rom for forbedring. Da det både legges vekt på ferdigheter på instrumentet, og på musikkteori, faller mange lovende instrumentalister igjennom. Andre utfordringer et ungt studium sliter med er å finne et pensum som er godt og relevant for hele elevmassen. Spesielt med en elevmasse som trakterer alt fra sitarer til marimba og hardingfele.
Moberg peker også på fordommer en folkemusikkutdanning møter på. Fra gammelt av hersker det en holdning om at folkemusikk ikke skal kommersialiseres, men være et verktøy i hverdagen. Ulik musikk er knyttet til ulike oppgaver og hendelser, og skal i utgangspunktet ikke fremføres i en utøver-tilskuer setting. Folkemusikken har også vært regnet som mindre verdifull enn den klassiske musikken, og både utøvere og tilhørere sliter med disse gamle forestilningene.
Allikevel har arbeidet gjort i Malmö båret frukter, og Moberg peker på gledelige fremskritt som er kommet som et resultat av at folkemusikken er tatt inn i universitetene. Blant annet har folkemusikere fått tilgang til et nytt arbeidsmarked som musikklærere. De har en bredere aksept blant folk, og har større muligheter for hjelp gjennom offentlige midler. Det eksperimenteres i større grad på tvers av sjangere, og gamle sannheter rundt musikk og musikkutdanning utfordres. Og ikke minst er musikkutdanningen mer relevant da den gjennspeiler menneskene i samfunnet bedre.
Så hva er Malmö modellen? Dette er vanskelig å sette fingeren på, men Moberg nevner noen stikkord.
- Det er viktig å holde et nært samarbeid mellom musiker- og lærerutdanningen.
- Det er viktig å holde et spesielt fokus på det musikalske aspektet ved lærerutdanningen.
-Det er viktig å finne en balanse mellom å grave i sin egen tradisjon, og å se på andres tradisjon.
Videre er Malmö et veldig egnet sted for at slik kulturutveksling skal fungere, da Malmö er en multikulturell by med et levende musikkmiljø.
Moberg peker også på fordommer en folkemusikkutdanning møter på. Fra gammelt av hersker det en holdning om at folkemusikk ikke skal kommersialiseres, men være et verktøy i hverdagen. Ulik musikk er knyttet til ulike oppgaver og hendelser, og skal i utgangspunktet ikke fremføres i en utøver-tilskuer setting. Folkemusikken har også vært regnet som mindre verdifull enn den klassiske musikken, og både utøvere og tilhørere sliter med disse gamle forestilningene.
Allikevel har arbeidet gjort i Malmö båret frukter, og Moberg peker på gledelige fremskritt som er kommet som et resultat av at folkemusikken er tatt inn i universitetene. Blant annet har folkemusikere fått tilgang til et nytt arbeidsmarked som musikklærere. De har en bredere aksept blant folk, og har større muligheter for hjelp gjennom offentlige midler. Det eksperimenteres i større grad på tvers av sjangere, og gamle sannheter rundt musikk og musikkutdanning utfordres. Og ikke minst er musikkutdanningen mer relevant da den gjennspeiler menneskene i samfunnet bedre.
Så hva er Malmö modellen? Dette er vanskelig å sette fingeren på, men Moberg nevner noen stikkord.
- Det er viktig å holde et nært samarbeid mellom musiker- og lærerutdanningen.
- Det er viktig å holde et spesielt fokus på det musikalske aspektet ved lærerutdanningen.
-Det er viktig å finne en balanse mellom å grave i sin egen tradisjon, og å se på andres tradisjon.
Videre er Malmö et veldig egnet sted for at slik kulturutveksling skal fungere, da Malmö er en multikulturell by med et levende musikkmiljø.
The CIIMDA initiative for Culture-sensitive arts education in Africa
Mr. Meki Nzewi told us about the CIIMDA initiative, which uses music as a recourse in helping street children in Africa. The music becomes a tool against criminality. CIIMDA use the drum as main instrument, because it is found over almost all of Africa. If someplace doesn`t have a drum, people can use their own body as one.
Mr. Nzewi showed us a different way of looking at music:
Music is not sound alone,
but needs to be looked upon as a part of
dance, drama, sound and costume.
The music has to have an object and a meaning.
He spoke of life and music, and how closely related these two are. Where there is life, there is music and creativity.
I find the idea of music having a philosophic base, and that one can learn ethics through music, a beautiful way of looking at the topic we are engaged in. Mr. Nzewi showed us this in practice by
demonstrating a rather susprising warm-up-exercise: All the children engaged in CIIMDA has to
slap themselves in their faces before slaping their drum. They learn how to respect other beings
through music.
Mr. Nzewi ended his presentation with a wish to "bring back humanity in music making". On our way out, we got a gift of two healing drum-exercises. One to fall asleep by, and one to wake
up by at the end of long conference days?
Anyway - what really waked me up was the following
concert with the Soccajasco kids who are engaged
in CIIMDA. The children and their helpers rounded off
our second conferance day
by showing us their musicality and joy!
Mr. Nzewi showed us a different way of looking at music:
Music is not sound alone,
but needs to be looked upon as a part of
dance, drama, sound and costume.
The music has to have an object and a meaning.
He spoke of life and music, and how closely related these two are. Where there is life, there is music and creativity.
I find the idea of music having a philosophic base, and that one can learn ethics through music, a beautiful way of looking at the topic we are engaged in. Mr. Nzewi showed us this in practice by
demonstrating a rather susprising warm-up-exercise: All the children engaged in CIIMDA has to
slap themselves in their faces before slaping their drum. They learn how to respect other beings
through music.
Mr. Nzewi ended his presentation with a wish to "bring back humanity in music making". On our way out, we got a gift of two healing drum-exercises. One to fall asleep by, and one to wake
up by at the end of long conference days?
Anyway - what really waked me up was the following
concert with the Soccajasco kids who are engaged
in CIIMDA. The children and their helpers rounded off
our second conferance day
by showing us their musicality and joy!
Tuesday 29 April 2008
Learning to perform: towards a new understanding of espert musical learning
Learning to perform: towards a new understanding of espert musical learning
Rosie burt-Perkins, Royal College of Music, UK
Rosie is a research officer at the RCM in London. Her presentation is split into two parts. First she explains different theories in expert musical learning. In the second part she tells us about her doctoral work. It´s not always about ”practice makes perfect”. You can´t spend all your time practicing because others will be more prepeared than you for the world outside the 4 squaremeter room you practice in. You have to experience life as it really is.
At RCM they asked a group of students in the program Learning to perform:instrumentalists and instrument teachers differnt questions about how they practice on their instruments, both before, during and after the program. During her presentation she showes us some of the answers from the students. They discover that by expanding their horizon on how they practice on their instruments and also listen to music they normaly wouldn´t listen to they get a different perspective on how it is to be a proffessional musician.
Rosie burt-Perkins, Royal College of Music, UK
Rosie is a research officer at the RCM in London. Her presentation is split into two parts. First she explains different theories in expert musical learning. In the second part she tells us about her doctoral work. It´s not always about ”practice makes perfect”. You can´t spend all your time practicing because others will be more prepeared than you for the world outside the 4 squaremeter room you practice in. You have to experience life as it really is.
At RCM they asked a group of students in the program Learning to perform:instrumentalists and instrument teachers differnt questions about how they practice on their instruments, both before, during and after the program. During her presentation she showes us some of the answers from the students. They discover that by expanding their horizon on how they practice on their instruments and also listen to music they normaly wouldn´t listen to they get a different perspective on how it is to be a proffessional musician.
Performing Arts as Experiential Educational Fields
Første foreleser på årets Bimuc-konferanse var Liora Bresler som er professor ved University of Illinois som har gjort en grundig studie på emnet Performing Arts as Experiential Educational Fields. Hun fortalte for eksempel om forskningsmetodene som blant annet innebar både aktiv og passiv observasjon av grupper og intervjuer med lærere, elever, artister og publikum, men også de som var ansatt på i en konserthall og i tillegg folk hun kom i kontakt med i lokalmiljøet. Gjennom sistnevnte fikk hun deres utenforstående mening, noe som er en interessant betraktning.
Jeg syntes spesielt hennes tanker om likheter og ulikheter mellom artister og lærere var interessante. Felles for begge er for eksempel at begge at de står på en form for scene og skal nå ut til en gruppe mennesker. Det er også felles at man aldri kan bli helt utlært og at det kreves et visst engasjement i tillegg til kreativitet, innovasjon og en rekke andre forutsetninger for å være en god lærer/artist. Ulikhetene går for eksempel på lønnstrinn, om publikum er der fordi de virkelig ønsker å være der og Bresler stilte også spørsmål ved om man trenger et like sterkt indre engasjement som lærer i forhånd til hva man trenger som artist.
Paul Inge
Jeg syntes spesielt hennes tanker om likheter og ulikheter mellom artister og lærere var interessante. Felles for begge er for eksempel at begge at de står på en form for scene og skal nå ut til en gruppe mennesker. Det er også felles at man aldri kan bli helt utlært og at det kreves et visst engasjement i tillegg til kreativitet, innovasjon og en rekke andre forutsetninger for å være en god lærer/artist. Ulikhetene går for eksempel på lønnstrinn, om publikum er der fordi de virkelig ønsker å være der og Bresler stilte også spørsmål ved om man trenger et like sterkt indre engasjement som lærer i forhånd til hva man trenger som artist.
Paul Inge
Music Education and Musical Diversity in Mainland China(By Linn Pauli and Martin Mason)
Jiaxing Xie was the keynote speaker on the second day of the BIMUC conference.
He started by giving us an introduction to the enormity of the Chinese school system by giving us numbers such as 200 000 music teachers. He also gave us an impression of the richness of Chinese traditional music consisting of 56 ethnic groups , 600 traditional instruments and of course, 8000 years of history.
He then moves on to tell us about problems that we can very much relate to in Norway, that is the problem of globalization and the threat it poses to the traditional music. The numbers he presents are dramatic. A study done amongst academics in Bejiing show that 96% like pop, 53 % like Western music and 26 % like traditional music. The most dramatic number is probably that only 2 % of the students in school listen to traditional music.
After this he clarifies the differences between the ways of learning this tradition the "traditional" way and the more formal way of learning in the school system. And points out the need to integrate the traditional into the school system. Seeing as the way to "save" this music is not to document it in the form of recordings, but rather teach it to the children in the schools. With a focus on the local tradition of the area.
This could be done specifically by changing the curriculum, training the teachers and utilizing new technology and techniques. There have already been positive developments such as a requirement that the pupils learn a certain amount of traditional music. Other examples could be that the music teachers are required to learn a traditional instrument and song before they can move on to other styles of music.
He concludes that the approach to music should be like learning language, first you learn your own dialect, then you move on to the "official" language and finally you learn foreign languages.
This means getting to know the songs from your hometown firstly, then move on to for example the Han music, and eventually foreign music.
He started by giving us an introduction to the enormity of the Chinese school system by giving us numbers such as 200 000 music teachers. He also gave us an impression of the richness of Chinese traditional music consisting of 56 ethnic groups , 600 traditional instruments and of course, 8000 years of history.
He then moves on to tell us about problems that we can very much relate to in Norway, that is the problem of globalization and the threat it poses to the traditional music. The numbers he presents are dramatic. A study done amongst academics in Bejiing show that 96% like pop, 53 % like Western music and 26 % like traditional music. The most dramatic number is probably that only 2 % of the students in school listen to traditional music.
After this he clarifies the differences between the ways of learning this tradition the "traditional" way and the more formal way of learning in the school system. And points out the need to integrate the traditional into the school system. Seeing as the way to "save" this music is not to document it in the form of recordings, but rather teach it to the children in the schools. With a focus on the local tradition of the area.
This could be done specifically by changing the curriculum, training the teachers and utilizing new technology and techniques. There have already been positive developments such as a requirement that the pupils learn a certain amount of traditional music. Other examples could be that the music teachers are required to learn a traditional instrument and song before they can move on to other styles of music.
He concludes that the approach to music should be like learning language, first you learn your own dialect, then you move on to the "official" language and finally you learn foreign languages.
This means getting to know the songs from your hometown firstly, then move on to for example the Han music, and eventually foreign music.
Monday 21 April 2008
BIMUC 2008
The second BIMUC conference is soon approaching! BIMUC 2008 takes place in Hotell Norge, Bergen from 28th-30th of April.
Check out the programme with links to abstracts at http://www.bimuc.no
During the conference this blog will display short descriptions of all the presentations and concerts at BIMUC.
Check out the programme with links to abstracts at http://www.bimuc.no
During the conference this blog will display short descriptions of all the presentations and concerts at BIMUC.
Sunday 20 May 2007
"Connecting Art Music and Communities - an emerging educational programme"
Stein Olav Henrichsen og Geir Harald Knutsen, Norge
"Connecting Art Music and Communities - an emerging educational programme"
Foredraget var av Stein Olav Henrichsen, Kunstnerisk leder ved BIT 20 ensemble og Geir Harald Knutsen, også ved BIT 20 ensemble. Foredraget var ikke undervisende på samme måte som de andre under Bimuc, men mer opplysende om hva, hvor og hvordan BIT 20 ensemble opererer. De hadde også med seg noen elever fra Steinerskolen for å demonstrere hva de drev med.
Bit 20 er et musikkstyrt ensemble som har holdt på i flere år. Formålet er å fremme utøvelsen av norsk og internasjonal kunstmusikk. I 10 år har de nå arbeidet med å koble kunstmusikken og forskjellige skoler og instanser.
Fremgangsmåten er å først ta kontakt med skolene og opprette en dialog om prosjektet. Så blir det sendt ut veiledere som forteller om prosjektet og planlegger med lærerne. Så blir det gjerne sendt ut litt informasjon om det emnet som det skal jobbes med. Videre blir elevene delt opp i små grupper som gjerne jobber med en liten del av et stykke. Til slutt setter de sammen alle de små gruppene og fremfører en konsert/forestilling osv.
Anders og Åsmund
"Connecting Art Music and Communities - an emerging educational programme"
Foredraget var av Stein Olav Henrichsen, Kunstnerisk leder ved BIT 20 ensemble og Geir Harald Knutsen, også ved BIT 20 ensemble. Foredraget var ikke undervisende på samme måte som de andre under Bimuc, men mer opplysende om hva, hvor og hvordan BIT 20 ensemble opererer. De hadde også med seg noen elever fra Steinerskolen for å demonstrere hva de drev med.
Bit 20 er et musikkstyrt ensemble som har holdt på i flere år. Formålet er å fremme utøvelsen av norsk og internasjonal kunstmusikk. I 10 år har de nå arbeidet med å koble kunstmusikken og forskjellige skoler og instanser.
Fremgangsmåten er å først ta kontakt med skolene og opprette en dialog om prosjektet. Så blir det sendt ut veiledere som forteller om prosjektet og planlegger med lærerne. Så blir det gjerne sendt ut litt informasjon om det emnet som det skal jobbes med. Videre blir elevene delt opp i små grupper som gjerne jobber med en liten del av et stykke. Til slutt setter de sammen alle de små gruppene og fremfører en konsert/forestilling osv.
Anders og Åsmund
Wednesday 2 May 2007
"Music and education in relation to the sorrounding society, artists, musicians and cultures"
Jan Ferms foredrag.
Jan Ferm var ein artig svenske som kom frå ein skule i nord Sverige. Foredraget hadde han valgt å kalla for musikk og utdannelse i relasjon til samfunn, utøvere, musikere og kulturer.
Mottoet han jobba under var at barn lærer vaksne å undervise.
Han ville at barn fritt fram skulle få komponera sin eigen musikk, og at læraren ikkje blanda seg så mykje inn med dette arbeidet, men heller var der og nærmast observerte. Han argumenterte med at det er viktig å ta barns ynskjer seriøst, og at me ikkje alltid tek barn seriøst når det kjem til musikk og komponering i musikk. Han fortalte at barna fekk benytta seg av cubase, eit data/sequencer program som er svært populært. Dette er ganske vanskeleg, avdi det er så mange moglegheitar. Erfaringa har vist at borna klarar seg svært bra som unge komponistar, dei er kreative og tenkjer ofte på ein genuin måte.
Anders og Åsmund
Jan Ferm var ein artig svenske som kom frå ein skule i nord Sverige. Foredraget hadde han valgt å kalla for musikk og utdannelse i relasjon til samfunn, utøvere, musikere og kulturer.
Mottoet han jobba under var at barn lærer vaksne å undervise.
Han ville at barn fritt fram skulle få komponera sin eigen musikk, og at læraren ikkje blanda seg så mykje inn med dette arbeidet, men heller var der og nærmast observerte. Han argumenterte med at det er viktig å ta barns ynskjer seriøst, og at me ikkje alltid tek barn seriøst når det kjem til musikk og komponering i musikk. Han fortalte at barna fekk benytta seg av cubase, eit data/sequencer program som er svært populært. Dette er ganske vanskeleg, avdi det er så mange moglegheitar. Erfaringa har vist at borna klarar seg svært bra som unge komponistar, dei er kreative og tenkjer ofte på ein genuin måte.
Anders og Åsmund
Tuesday 1 May 2007
Concert at the Grieg Academy "The Musical Gate to India"
On thursday we had the pleasure of getting a great performance in traditional indian music. The concert was a part of rikskonsertene, produced by Hallgeir Frydenlund. These concerts have been taking place at some secondary schools around Norway. There were three artists, each with a superb skill in playing their instrument. Sunanda Sharma on vocals and Tanpura, Bahauddin Dagar on Surbahar and Shri Mithilesh Kumar Jha on Tablas. Before the concert started Hallgeir Frydenlund told us to open up our hearts and feel, which is very true in this type of music.
The Tanpura was constantly buzzing in the background during the whole show. Sunanda Sharma had an electronic box which is called an electric tanpura which gave a color to the tone. Behauddin opened the show with a long Surbahar session that was a really good starter. After a couple of minutes the audience was relaxed and grasped by the Indian trance-like feeling that the instrument gave. As the surbahar was gliding through the room some tabla was also joining in. And what sounded like an improvisation became a magnificent tune in the end.
Next up was a solo performance by the tabla player Shri Mithilesh Kumar Jha. He showed us the vast possibilities this instrument has. He took us around and inside the instrument playing in all tempo’s and rhythm’s. I personally was amazed over this man and what his two hands were capable of doing. But it’s not over til the (fat) lady sings.
The last act in this concert was a traditional Indian song that had origin in an old religious tale of two lovers. I almost hoped to cry during this song. Sunanda Sharma showed us the extremely emotional tone of the Indian vocal tradition. The song was very beautiful and gave me goose bumps all over.
All in all, great show!
By Ivar Eriksen”Womex- a catalyst for a better understanding of innovation and tradition in music industries and in music education”, Director Christoph Borkowsky
At this presentation we got to learn what WOMEX is. It is not a musical festival as some might think. WOMEX stands for World Music Expo, and is a community and place to meet for people engaged with world music, be it performers, record companies, distributors, directors of music festivals or educators. It started in Berlin in 1994 with around 200 delegates, and many critics thought it would be a one time event, as it was non- commercial with 90% of the budget coming from registration fees. The critics were proved wrong, though, and today the number of delegates has increased to 2500. Yet, it is still a small budget event.
There are three departments of WOMEX. The first is The Conference, where speakers present interesting, educational and sometimes controversial topics. This year, for instance, there will be a delegate presenting the music scene in Iran and another presenting the Norwegian heavy metal scene. The second department is The Trade Fair, where delegates present their music at separate stands. The third is the Showcases, where between 30 and 40 artists, known and unknown, present their music through live performances. The number of showcases will probably not increase much more due to the need of keeping WOMEX small enough for the delegates to be able to see and discuss the same showcases. There is also a film market for music documentaries, awards and a radio WOMEX studio broadcasting live.
World music is nearly impossible to define. It includes all genres from classical to rock and pop to folk music. What seperates it from other “musics” is that it crosses musical and geographical borders much more than other genres. World music is therefore closely connected with globalization. World music artists are often economically and/ or politically motivated and have an oral music education instead of an academic music education. Still, WOMEX is trying to get more educators to the event in order to spread world music through teachers.
WOMEX is dominated by world music from Europe and is therefore trying to attract more delegates from Africa and Asia. In order to include delegates on other continents that can not afford to travel to Europe, WOMEX has established regional platforms for poor countries.
The aim of WOMEX is to innovate diversity of music. People from the hardcore music industry are therefore not represented in order to avoid the artists and their music becoming commercialized. Apart from that, all are welcome, including artists of rebel music or music in support of political powers.
By Jon Inge Lomeland
Monday 30 April 2007
Evaluating creative work in digital musics
Ian Stevenson
«Evaluating creative work in digital musics»
Ian er lærar ved Digital Music, på University of Western Sydney. På Digital Music kurset, skal studentane lære om historien til musikkteknologien, dei skal lære diverse studiotekninkkar og program, komposisjon og design. Oppgåvene dei får går mykje ut på å bruke eigen kreativitet gjennom komposisjon og framføring. Komposisjonar skal t.d bli levert på cd eller web, og framføringane deira (performance works) skal vise originalitet og sjølvstende.
Under foredraget fekk vi sjå nokre klipp frå studentane sine framføringar. Sally Hill hadde valgt å lage lydeffektar til film, og under framføringa hadde ho med seg ei som gjennomførte ein nøye planglagt koreografi/dramatisering til Sally sine lydeffektar. Ein anna student spelte el-fele, medan dataen transformerte lyden inn til ein anna pitch. Michelle Stead hadde gjeve komponeringa si eit tilfeldig utfall. Under framføringa hadde ho med eit sjølvlaga «rulletthjul» som bestemte kva lyd ho skulle spele av.
Å skulle vurdere denne form for utdanning skulle vise seg å bli veldig vanskeleg. Ian Stevenson har difor teke på seg den tunge oppgåva å utarbeide retningslinjer for vurdering. Han seier sjølv at noko som var svært vanskeleg, var å svelge sine eigne musikkverdiar og kriteriar for god/dårleg musikk. Studentane sine framføringar var ofte svært utradisjonelle, til tider bråkete og gav ikkje mykje meining for dei utanforståande. Likevel kunne ikkje ein berre dømme etter eit slikt inntrykk, ein måtte sette ned detaljerte kriterier for kva ein skulle sjå etter og kva som burde vere med.
Ian ramsa opp nokre personlege ufordingar han fekk gjennom arbeidet med evaluerings skjemaet:
- Å overkome personlege fordomar
- Oppmuntre til å ta risikoer, men å samstundes verdsette kompetanse og kvalitet
- Oppmuntre til tema-prosjekt som styrka studenten si indre stemme
- Å la vere å gje restriksjonar på utstyr og instrument. Viktig å verdesette variasjon.
Institusjonen fekk òg nokre utfordringar. Hovudsakleg var det lite tid til evalurering og det var generell usemje om kva kriterier som burde setjast. Resultatet vart ei svært omfattande og detaljert evaluerings liste. Her kunne lærarar og studentar lese gjennom punkt for punkt og sjå kva som skulle til for å oppnå toppkarakter.
Via arbeidet med kriteriane har Ian funne ut kva han sjølv arbeider med og kva han si rolle på skulen er. Det same har skjedd med studentane, dei forstår kva han gjer. Ingen av studentane har gjeve noko negativ tilbakemelding, men det er alltid dei som velgjer å gje blaffen i kriteriane og heller satse på eigne impulsar og eigne standpunkt. Ironisk nok så er det mange av desse som får dårlig karakter på skulen, som gjer det godt som performers rundt om i verda.
Det einaste Ian saknar etter at desse vurderingskriteria kom på plass, er diskusjonen rundt kva som bør belønnast og kva som ikkje er like viktig. Før dei hadde fått på plass ein vurderings-guide, var det stadig ein diskusjon mellom lærarane og studentane. No har det blitt heilt stilt. Alle godtar kriteriane.
Synnøve
«Evaluating creative work in digital musics»
Ian er lærar ved Digital Music, på University of Western Sydney. På Digital Music kurset, skal studentane lære om historien til musikkteknologien, dei skal lære diverse studiotekninkkar og program, komposisjon og design. Oppgåvene dei får går mykje ut på å bruke eigen kreativitet gjennom komposisjon og framføring. Komposisjonar skal t.d bli levert på cd eller web, og framføringane deira (performance works) skal vise originalitet og sjølvstende.
Under foredraget fekk vi sjå nokre klipp frå studentane sine framføringar. Sally Hill hadde valgt å lage lydeffektar til film, og under framføringa hadde ho med seg ei som gjennomførte ein nøye planglagt koreografi/dramatisering til Sally sine lydeffektar. Ein anna student spelte el-fele, medan dataen transformerte lyden inn til ein anna pitch. Michelle Stead hadde gjeve komponeringa si eit tilfeldig utfall. Under framføringa hadde ho med eit sjølvlaga «rulletthjul» som bestemte kva lyd ho skulle spele av.
Å skulle vurdere denne form for utdanning skulle vise seg å bli veldig vanskeleg. Ian Stevenson har difor teke på seg den tunge oppgåva å utarbeide retningslinjer for vurdering. Han seier sjølv at noko som var svært vanskeleg, var å svelge sine eigne musikkverdiar og kriteriar for god/dårleg musikk. Studentane sine framføringar var ofte svært utradisjonelle, til tider bråkete og gav ikkje mykje meining for dei utanforståande. Likevel kunne ikkje ein berre dømme etter eit slikt inntrykk, ein måtte sette ned detaljerte kriterier for kva ein skulle sjå etter og kva som burde vere med.
Ian ramsa opp nokre personlege ufordingar han fekk gjennom arbeidet med evaluerings skjemaet:
- Å overkome personlege fordomar
- Oppmuntre til å ta risikoer, men å samstundes verdsette kompetanse og kvalitet
- Oppmuntre til tema-prosjekt som styrka studenten si indre stemme
- Å la vere å gje restriksjonar på utstyr og instrument. Viktig å verdesette variasjon.
Institusjonen fekk òg nokre utfordringar. Hovudsakleg var det lite tid til evalurering og det var generell usemje om kva kriterier som burde setjast. Resultatet vart ei svært omfattande og detaljert evaluerings liste. Her kunne lærarar og studentar lese gjennom punkt for punkt og sjå kva som skulle til for å oppnå toppkarakter.
Via arbeidet med kriteriane har Ian funne ut kva han sjølv arbeider med og kva han si rolle på skulen er. Det same har skjedd med studentane, dei forstår kva han gjer. Ingen av studentane har gjeve noko negativ tilbakemelding, men det er alltid dei som velgjer å gje blaffen i kriteriane og heller satse på eigne impulsar og eigne standpunkt. Ironisk nok så er det mange av desse som får dårlig karakter på skulen, som gjer det godt som performers rundt om i verda.
Det einaste Ian saknar etter at desse vurderingskriteria kom på plass, er diskusjonen rundt kva som bør belønnast og kva som ikkje er like viktig. Før dei hadde fått på plass ein vurderings-guide, var det stadig ein diskusjon mellom lærarane og studentane. No har det blitt heilt stilt. Alle godtar kriteriane.
Synnøve
Young pupils and the multimedia computer
Helge Leonhardt og Klaus Birck
«Young pupils and the multimedia computer»
Helge og Klaus jobbar på kvar sin barne og ungdomsklubb. Det dei ofte såg der var at borna satt ved pc´ane og spelte diverse spel uten noko form for produktivitet eller læring. Dette tykte dei var litt lite gjevande for borna, og fann ut at dei måtte gjere nokre forandringar.
Resultatet vart å bruke dataen, men fjerne internett og spel. I stadenfor la dei inn på musikkprogram som Acoustica og Acid. Borna fekk ei enkel grunnopplæring i bruk av data og måtte ta ein test for å få «førarkort» til dataen. På den testen måtte dei vise at dei kunne opne, lukke, lagre, kopiere og lime inn på dataen. Etter gjennomført og vellukka test fekk dei eit førarkort.
Tanken bak det heile var at borna skulle vere produktive og bruke sin eigen kreativitet. Acoustica er eit musikk program som er svært enkelt å bruke, og høver godt for born i alderen 7-10 år. Programmet kan spele, ta opp og ein kan klippe og mixe i programmet. Acid er òg svært enkelt å bruke og fungerar godt til å lage musikk. Borna lærte raskt å bruke desse programma, og dei lærte mykje av å sjå på kvarandre. Litt rettleiing frå dei vaksne var alt som skulle til.
På den eine fritidsklubben lagde dei ein «nærradio» som dei la ut på internett. Denne heitte «Hjelmrode Fritidhjems digitale nærradio» og var basert på borna sine verk. Nokre musikkinnslag, ein del intervju og mykje moro. Ein såg òg at musikkprogramma vart brukt i kombinasjon med andre aktivitetar. Borna lagde gjerne musikk til dans, song og drama.
Både Helge og Klaus var svært fornøgde med prosjektet sitt. Borna sat ikkje lenger apatiske forann ein skjerm og spelte spel, dei brukte heller kreativiteten og hjernen til å lage noko. Lasse på 12 år reflekterer over den nye situasjonen og seier:
« Når eg spelar pc-spel ser eg berre på skjermen utan å tenkje. Medan med acid brukar eg hjernen og tenkjer over det eg gjer. Eg lærer noko!»
Borna klarar det meste sjølv, men det kan vere viktig å ha nokre vaksne som er kompetente og som kan inspirere. Eit lite dytt i riktig retning er alt som skal til.
Til slutt i foredraget tok dei opp stemmene våre og lot oss sjå og høyre korleis Acid fungerte. Acid er ikkje eit gratis program, det kostar ca. 50 usd. Men ein kan bruke acidexpress som er gratis.
Synnøve
«Young pupils and the multimedia computer»
Helge og Klaus jobbar på kvar sin barne og ungdomsklubb. Det dei ofte såg der var at borna satt ved pc´ane og spelte diverse spel uten noko form for produktivitet eller læring. Dette tykte dei var litt lite gjevande for borna, og fann ut at dei måtte gjere nokre forandringar.
Resultatet vart å bruke dataen, men fjerne internett og spel. I stadenfor la dei inn på musikkprogram som Acoustica og Acid. Borna fekk ei enkel grunnopplæring i bruk av data og måtte ta ein test for å få «førarkort» til dataen. På den testen måtte dei vise at dei kunne opne, lukke, lagre, kopiere og lime inn på dataen. Etter gjennomført og vellukka test fekk dei eit førarkort.
Tanken bak det heile var at borna skulle vere produktive og bruke sin eigen kreativitet. Acoustica er eit musikk program som er svært enkelt å bruke, og høver godt for born i alderen 7-10 år. Programmet kan spele, ta opp og ein kan klippe og mixe i programmet. Acid er òg svært enkelt å bruke og fungerar godt til å lage musikk. Borna lærte raskt å bruke desse programma, og dei lærte mykje av å sjå på kvarandre. Litt rettleiing frå dei vaksne var alt som skulle til.
På den eine fritidsklubben lagde dei ein «nærradio» som dei la ut på internett. Denne heitte «Hjelmrode Fritidhjems digitale nærradio» og var basert på borna sine verk. Nokre musikkinnslag, ein del intervju og mykje moro. Ein såg òg at musikkprogramma vart brukt i kombinasjon med andre aktivitetar. Borna lagde gjerne musikk til dans, song og drama.
Både Helge og Klaus var svært fornøgde med prosjektet sitt. Borna sat ikkje lenger apatiske forann ein skjerm og spelte spel, dei brukte heller kreativiteten og hjernen til å lage noko. Lasse på 12 år reflekterer over den nye situasjonen og seier:
« Når eg spelar pc-spel ser eg berre på skjermen utan å tenkje. Medan med acid brukar eg hjernen og tenkjer over det eg gjer. Eg lærer noko!»
Borna klarar det meste sjølv, men det kan vere viktig å ha nokre vaksne som er kompetente og som kan inspirere. Eit lite dytt i riktig retning er alt som skal til.
Til slutt i foredraget tok dei opp stemmene våre og lot oss sjå og høyre korleis Acid fungerte. Acid er ikkje eit gratis program, det kostar ca. 50 usd. Men ein kan bruke acidexpress som er gratis.
Synnøve
Sunday 29 April 2007
Creativity and music education
CREATIVITY AND MUSIC EDUCATION.
Dr Pamela Burnard. Cambridge University UK
”Where are we, and where should we be heading?”
Kreativitet er ikke bare forbeholdt musikkfaget, men er et sentralt aspekt hos mange andre fagområder. Det finns mange definisjoner på kreativt arbeid er, men de fleste kan settes i sammenheng med denne forklaringsmodellen: En oppfinnsom aktivitet, som gir resultat i form av noe som er meningsfullt, noe som er originalt, og noe som har en egenverdi. Burnard snakker videre om den gjensidige påvirkningen av selvet og omgivelsene som et sentralt punkt i kreativ læring.
Kreativitet og musikkutdanning.
TAP. ( teacher, artist project), er eit prosjekt der lærere samarbeider med kunstnere. Dette er en ny og verdifull vinkling for lærere, som blir utfordret på områder som de ikke føler de fullt ut mestrer. På denne måten blir det en viktig påminnelse for læreren om eleven sitt ståsted i klasserommet, og om hvordan det er å lære.
Burnard forteller at en ulikhet som kommer til syne i måten kunstnere og lærere fungerer i en undervisningssituasjon, er at læreren er mest fokusert på å lære bort, mens musikeren tar mer utgangspunkt i den kunnskapen eleven sitter inne med og jobber ut ifra dette.
Burnard legger og vekt på at det skjer en verdifull utveksling av kunnskap og respekt mellom kunstnere og lærere gjennom denne type prosjekt.
Notasjon i musikkopplæringen, når og hvordan?
Vektlegging, og bruk av notasjon, er en evig utfordring i musikkfaget, og er eit område der konflikten mellom lærerens pedagogiske krav og elevenes behov blir veldig tydelig. Hvor mye skal notasjon vektlegges, når skal det introduseres, og hvilke andre områder i musikkfaget skal det gå på bekostning av?
Burnard legger vekt på at det finnes alternative måter å tenke notasjon som kanskje bør vektlegges mer. Burnard mener abstrakte måter å notere og forstå musikk på og har en tilleggs verdi i form av sin kreative innfallsvinkel.
Tanker rundt musikkfaget.
- Det skilles ofte mellom musikk som det undervisses i i skolen og musikk utenfor undervisningssammenheng . Kan vi bli flinkere til å bruke den muntlige formidlings metoden i musikkfaget ? Hun viser til skoler som med hell har gitt elever muligheten til å lære gjennom å lytte og kopiere, som jo ofte er måten mange unge tar til seg kunnskap i musikk.
- mange aspekt rundt musikkteknologi er fremdeles problematisk. Ofte er lærere dårlig oppdatert, og eleven ligger fremfor læreren på mange områder.
- for mye innblanding av lærer i elevens arbeid kan være forstyrrende og Burnard snakker om viktigheten av at læreren trår tilbake og gir eleven rom til å prøve å feile innenfor gitte rammer.
Tanker rundt bruken av musikkteknologi i musikkfaget.
- kan vi bli flinkere til å fokusere på mulighetene i musikkteknologien, i stedet for å føle oss overvunnet av utfordringene?
- musikkteknologi gir oss nye muligheter til å forstå , og jobbe med musikk uten bruk av notasjon.
- musikkteknologien gir oss nye og spennende innfallvinkler på læreplaner og læringsmodeller.
Burnard avslutter fordraget sitt med å vektlegge viktigheten av å ha eit fleksibelt musikkfag som er i stadig utvikling, og nevner bedre kommunikasjon mellom pedagoger og lærermiljø som en viktig brikke i dette.
Bernhard og Marion
Dr Pamela Burnard. Cambridge University UK
”Where are we, and where should we be heading?”
Kreativitet er ikke bare forbeholdt musikkfaget, men er et sentralt aspekt hos mange andre fagområder. Det finns mange definisjoner på kreativt arbeid er, men de fleste kan settes i sammenheng med denne forklaringsmodellen: En oppfinnsom aktivitet, som gir resultat i form av noe som er meningsfullt, noe som er originalt, og noe som har en egenverdi. Burnard snakker videre om den gjensidige påvirkningen av selvet og omgivelsene som et sentralt punkt i kreativ læring.
Kreativitet og musikkutdanning.
TAP. ( teacher, artist project), er eit prosjekt der lærere samarbeider med kunstnere. Dette er en ny og verdifull vinkling for lærere, som blir utfordret på områder som de ikke føler de fullt ut mestrer. På denne måten blir det en viktig påminnelse for læreren om eleven sitt ståsted i klasserommet, og om hvordan det er å lære.
Burnard forteller at en ulikhet som kommer til syne i måten kunstnere og lærere fungerer i en undervisningssituasjon, er at læreren er mest fokusert på å lære bort, mens musikeren tar mer utgangspunkt i den kunnskapen eleven sitter inne med og jobber ut ifra dette.
Burnard legger og vekt på at det skjer en verdifull utveksling av kunnskap og respekt mellom kunstnere og lærere gjennom denne type prosjekt.
Notasjon i musikkopplæringen, når og hvordan?
Vektlegging, og bruk av notasjon, er en evig utfordring i musikkfaget, og er eit område der konflikten mellom lærerens pedagogiske krav og elevenes behov blir veldig tydelig. Hvor mye skal notasjon vektlegges, når skal det introduseres, og hvilke andre områder i musikkfaget skal det gå på bekostning av?
Burnard legger vekt på at det finnes alternative måter å tenke notasjon som kanskje bør vektlegges mer. Burnard mener abstrakte måter å notere og forstå musikk på og har en tilleggs verdi i form av sin kreative innfallsvinkel.
Tanker rundt musikkfaget.
- Det skilles ofte mellom musikk som det undervisses i i skolen og musikk utenfor undervisningssammenheng . Kan vi bli flinkere til å bruke den muntlige formidlings metoden i musikkfaget ? Hun viser til skoler som med hell har gitt elever muligheten til å lære gjennom å lytte og kopiere, som jo ofte er måten mange unge tar til seg kunnskap i musikk.
- mange aspekt rundt musikkteknologi er fremdeles problematisk. Ofte er lærere dårlig oppdatert, og eleven ligger fremfor læreren på mange områder.
- for mye innblanding av lærer i elevens arbeid kan være forstyrrende og Burnard snakker om viktigheten av at læreren trår tilbake og gir eleven rom til å prøve å feile innenfor gitte rammer.
Tanker rundt bruken av musikkteknologi i musikkfaget.
- kan vi bli flinkere til å fokusere på mulighetene i musikkteknologien, i stedet for å føle oss overvunnet av utfordringene?
- musikkteknologi gir oss nye muligheter til å forstå , og jobbe med musikk uten bruk av notasjon.
- musikkteknologien gir oss nye og spennende innfallvinkler på læreplaner og læringsmodeller.
Burnard avslutter fordraget sitt med å vektlegge viktigheten av å ha eit fleksibelt musikkfag som er i stadig utvikling, og nevner bedre kommunikasjon mellom pedagoger og lærermiljø som en viktig brikke i dette.
Bernhard og Marion
Rosie Burt & Janet Mills:«The ebb and flow of learning at a conservatoire: a case-study»
Studien er delt i tre hoveddeler:
DEL I: Lære å utøve
DEL II: Sally sin historie
DEL III: "Implikasjoner " rundt og i musikkutdanning (hva som påvirker elevens utviklingsprogresjon i musikkutdannelsen)
Aktuelle problemstillinger i forhold til prosjektet:
- hvordan trener man opp musikkstudenter til å bli utøvende musikere?
- hvordan kan musikerne utvikle seg ytterligere?
- kan funnene i dette prosjektet ha en overføringsverdi til andre fagområder?
Øvrig informasjon om prosjektet:
o startet opp i 2004
o har et parallellprosjekt som er mer konsentrert rundt sjangre: popmusikk, skotsk musikk, klassisk.
o Det deltar til sammen 100 studenter i prosjektet, 20 av disse blir intervjuet hvert år.
o Forholdet mellom utdanningsinstitusjon, studenter og lærere blir utredet i denne studien, men dette foredraget konsentrerer seg om den delen som går på studenter, med vekt på èn informant: Sally som de har fulgt gjennom 3 år
o både kvalitative og kvantitative metoder er brukt i arbeid med datainnsamling
DEL I: Lære å utøve:
Man har i dette prosjektet ønsket å undersøke hvordan studenter responderer på ekspansiv læring, altså læring utenfor studenten sitt "vante" område, denne læringsstrategien går vekk fra praksisen som vektlegger betydningen av øvingsmengde for elevens progresjon ("Practise makes perfect"). (teori: Expansive Learning, Fuller & Undwin, 2003) De har også ønsket å se på hvordan sosiologiske faktorer spiller inn i forhold til utvikling av studentens studieforløp og utøvende praksis (karriere) (bygger på teori rundt sosiologiske ideer: Sociological notions of career, Stebbins, 1970, Young and Valach, 1996)
DEL II: Sallys historie
Sally er pianist, 21 år og internasjonal student ved konservatoriet. Hun har drømt om å bli pianist siden hun var svært ung, og er sikker på at det er dette hun vil drive med. Men selv om hun har en klar visjon om at hun ønsker å bli en utøvende pianist, mener hin at hun ikke kan identifisere seg med den profesjonelle utøverrollen og kalle seg en pianist før hun har utrettet noe og "har noe å vise til. Hun identifiserer seg altså med studentrollen hvor hun er i utvikling og på vei mot å bli en utøvende musiker. Andre faglige interesser Sally har er språk, musikkhistorie og musikkteknologi.
Sallys læringsprogresjon
Hovedmomenter:
Læring basert på utøving/opptreden: evaluering av egen prestasjon
- Personlige omstendigheter og forandringer i disse:
a) økonomiske bekymringer/vanskeligheter
b) problemer med tilpasning og bekvemmelighet (lang reisetid fra bosted til skole, prioritering av tid med venner, øvingstid, tid til å sove etc.)
- Skifte av instrumentallærer og instrument
- Dybde/Bredde-aspektet (fordypning eller "flere ben å stå på"): dagens musikkstudenter er opptatt av å ha større bredde for å kunne fungere bedre i yrkeslivet etter endte studier.
- Refleksiv læring: Evaluering av egen prestasjon og foretagende
a) forberedelse
b) å lære av feiltrinn (enten egne eller medstudenters/andre utøveres)
c) hvorvidt man har glede av det man holder på med (eks.opptreden)
d) evnen til å tro på seg selv og komme over dårlige perioder eller feiltrinn og jobbe videre.
Rom for læring:
Sally setter stor pris på at de personlige omstendighetene som bosted og tid til venner etter hvert bedrer seg slik at hun har mulighet til å fokusere på musikken og studiene sine. Siden hennes personlige situasjon ikke har vært like komfortabel fra begynnelsen av studiene (grunnet blant annet at hun bodde langt borte fra konservatoriet) setter hun desto mer pris på at disse tingene fungerer når hun finner seg til rette og får mulighet til å bo nærmere studieinstitusjonen.
- Læring hvor lærer gjør veien til progresjon "lettere"
Sally mener viktige egenskaper for en instrumentallærer blant annet er å være lidenskapelig (pedagogisk stil) og at læreren er relativt ung. 1. året på konservatoriet er hun misfornøyd med pianoundervisningen fordi pianolæreren hennes ofte er borte på andre oppdrag. Undervisningen får derfor ikke den kontinuiteten den burde ha slik at Sally får den oppfølgingen og veiledningen hun ønsker.
DEL III: "Implikasjoner " rundt og i musikkutdanning (hva som påvirker elevens utviklingsprogresjon i musikkutdannelsen)
- personlige omstendigheter
- rollen til instrumentallærer
- mulighet, vilje, evne til å øve
- motivasjon
- ekspansiv læring (utvikling av kunnskapsområde og identitet rundt det å være utøver/musiker/student)
Blogg av: Marion og Bernhard
DEL I: Lære å utøve
DEL II: Sally sin historie
DEL III: "Implikasjoner " rundt og i musikkutdanning (hva som påvirker elevens utviklingsprogresjon i musikkutdannelsen)
Aktuelle problemstillinger i forhold til prosjektet:
- hvordan trener man opp musikkstudenter til å bli utøvende musikere?
- hvordan kan musikerne utvikle seg ytterligere?
- kan funnene i dette prosjektet ha en overføringsverdi til andre fagområder?
Øvrig informasjon om prosjektet:
o startet opp i 2004
o har et parallellprosjekt som er mer konsentrert rundt sjangre: popmusikk, skotsk musikk, klassisk.
o Det deltar til sammen 100 studenter i prosjektet, 20 av disse blir intervjuet hvert år.
o Forholdet mellom utdanningsinstitusjon, studenter og lærere blir utredet i denne studien, men dette foredraget konsentrerer seg om den delen som går på studenter, med vekt på èn informant: Sally som de har fulgt gjennom 3 år
o både kvalitative og kvantitative metoder er brukt i arbeid med datainnsamling
DEL I: Lære å utøve:
Man har i dette prosjektet ønsket å undersøke hvordan studenter responderer på ekspansiv læring, altså læring utenfor studenten sitt "vante" område, denne læringsstrategien går vekk fra praksisen som vektlegger betydningen av øvingsmengde for elevens progresjon ("Practise makes perfect"). (teori: Expansive Learning, Fuller & Undwin, 2003) De har også ønsket å se på hvordan sosiologiske faktorer spiller inn i forhold til utvikling av studentens studieforløp og utøvende praksis (karriere) (bygger på teori rundt sosiologiske ideer: Sociological notions of career, Stebbins, 1970, Young and Valach, 1996)
DEL II: Sallys historie
Sally er pianist, 21 år og internasjonal student ved konservatoriet. Hun har drømt om å bli pianist siden hun var svært ung, og er sikker på at det er dette hun vil drive med. Men selv om hun har en klar visjon om at hun ønsker å bli en utøvende pianist, mener hin at hun ikke kan identifisere seg med den profesjonelle utøverrollen og kalle seg en pianist før hun har utrettet noe og "har noe å vise til. Hun identifiserer seg altså med studentrollen hvor hun er i utvikling og på vei mot å bli en utøvende musiker. Andre faglige interesser Sally har er språk, musikkhistorie og musikkteknologi.
Sallys læringsprogresjon
Hovedmomenter:
Læring basert på utøving/opptreden: evaluering av egen prestasjon
- Personlige omstendigheter og forandringer i disse:
a) økonomiske bekymringer/vanskeligheter
b) problemer med tilpasning og bekvemmelighet (lang reisetid fra bosted til skole, prioritering av tid med venner, øvingstid, tid til å sove etc.)
- Skifte av instrumentallærer og instrument
- Dybde/Bredde-aspektet (fordypning eller "flere ben å stå på"): dagens musikkstudenter er opptatt av å ha større bredde for å kunne fungere bedre i yrkeslivet etter endte studier.
- Refleksiv læring: Evaluering av egen prestasjon og foretagende
a) forberedelse
b) å lære av feiltrinn (enten egne eller medstudenters/andre utøveres)
c) hvorvidt man har glede av det man holder på med (eks.opptreden)
d) evnen til å tro på seg selv og komme over dårlige perioder eller feiltrinn og jobbe videre.
Rom for læring:
Sally setter stor pris på at de personlige omstendighetene som bosted og tid til venner etter hvert bedrer seg slik at hun har mulighet til å fokusere på musikken og studiene sine. Siden hennes personlige situasjon ikke har vært like komfortabel fra begynnelsen av studiene (grunnet blant annet at hun bodde langt borte fra konservatoriet) setter hun desto mer pris på at disse tingene fungerer når hun finner seg til rette og får mulighet til å bo nærmere studieinstitusjonen.
- Læring hvor lærer gjør veien til progresjon "lettere"
Sally mener viktige egenskaper for en instrumentallærer blant annet er å være lidenskapelig (pedagogisk stil) og at læreren er relativt ung. 1. året på konservatoriet er hun misfornøyd med pianoundervisningen fordi pianolæreren hennes ofte er borte på andre oppdrag. Undervisningen får derfor ikke den kontinuiteten den burde ha slik at Sally får den oppfølgingen og veiledningen hun ønsker.
DEL III: "Implikasjoner " rundt og i musikkutdanning (hva som påvirker elevens utviklingsprogresjon i musikkutdannelsen)
- personlige omstendigheter
- rollen til instrumentallærer
- mulighet, vilje, evne til å øve
- motivasjon
- ekspansiv læring (utvikling av kunnskapsområde og identitet rundt det å være utøver/musiker/student)
Blogg av: Marion og Bernhard
Friday 27 April 2007
Alternative Music Pedagogies viewed through the lens of social emotional climate. Katie Carlisle, University of Toronto, Canada.
Katie Carlisle has researched music education and questioned the different pedagogies in learning music. How students are being given more freedom in there own learnings in music. How background and freedom of individuality represent the students success not only in school, but also later in life in terms of career and social emotional climate.
Music education is strongly influenced by the social/political climate. In Canada there are around 300 ethnic groups. Student needs have in many cases been neglected which has led to demotivation and lack of equality of opportunity. Therefor more alternave and individualistic learning methods have been developed and applied in some schools. The main issue is that the teacher is the one who must take initiative in providing these new methods in music education. And it can be very difficult to carry out due to the administration/principle views and resources. If an institution is not open to new ways of learning, it will never be realized in practice.
Amir is one of the students Katie has interviewed through her research. Amir, amongst other students have found a reason to stay in school through being able to put feelings into music. And by being given individual freedom, it is preventing students from dropping out of school. Through Katie Carlisle's research and interviews, she has found that students attending alternative learning methods are more motivated than the full time music students attending art schools.
By Ivar Eriksen and Jon Inge Lomeland.
Jon Helge Sætre
Jon Helge Sætre holdt et innlegg om sin forskning på komposisjon i skolen, med spesiell fokus på lærere og læringsstrategier. ( "Teaching composition in school - a study of teachers teaching strategies. )
Forskningsfeltet er barn i alderen 11-12 år, lærerens rolle og strategier i forhold til komposisjon i klasserommet.
Forskningen er kvalitativ, bassert på forintervju med lærere, gruppeintervju og diskusjon av observasjon av minst 9 undervisningsprosesser som blir dokumentert på video.
Han viser til forskjellige teoriutganspunkt for forskningen Blandt annet følgende punkter:
1.) Lærere er forskjellig, forskjellige intensjoner, discourse og verdier.
2.) Det finnes mange mulige begrunnelser og målsetninger for at kreativ musikkundervisnings er en naturlig del av musikkundervisning.
3) Forholdet mellom begregene komposisjon og kreativitet er komplekst.
- Komposisjon er kreativitet, men handler også om:
- Musikalsk håndtverk
- Musikalsk og estetisk kunnskap
- Lytte og musisere
- Læring
- Kommunikasjon
4.) Forskjellige lærere bruker forskjellige læringsmodeller for forskjellige hensikter og med forskjellige mål. Han viser til en engelsk undersøkelse som anbefaler engelske "secondary schools" å gjøre følgende:
- Planlegging for individuelle arbeid
- Utvikling av hele-klasse strategier.
- Be prepared to teach as well as facilitate
- Utveksling av ideer
- Lage komponerings oppgaver
- Bruk av IKT (Som igjen har en unik mulighet for å dele arbeid/komposisjoner)
Han henviser til den didaktiske modellen (didactic triangle) for å ivareta et helhetsperspektiv i undersøkelsen:
Student
Subject matter Teacher
Gjennom forskningen har det reist seg en del interessante spørsmål.
Situasjonen er noe mer nyansert enn enten eller læreren er dominerende eller skal være fraværende. Noe som har vært et sentralt spørsmål for konferansen.
Igjennom observasjon viser det seg også endel problem, hvordan fungerer gruppen sammen? Ulike grupper har ulikt utfall når læreren er tilstede enn fraværende med hensyn. Med hensyn på utkomme. I det tilfellet der noen grupper er fruktbare mens andre ikke. En observasjon er at individene i gruppen ofte ikke har selvtillit i forhold til singe egne syn og ideer.
Videre stiller han spørsmål om hvordan slike problem kan løses. Skal man utnevne en gruppeleder? Skal en bruke tiden mer på å spille kontra diskusjon, som gjerne kan spise opp hele tiden som skulle vært brukt på å skape et konkret kreativt produkt? Hvordan skal elevene jobbe, lærerstyrt eller mer eller mindre fri? Er all komposisjon kreativ?
Et sentralt aspekt i det videre arbeidet er å studere interaksjonen mellom lærer og elev: lærerens veiledning og formative vurdering. Brukes ulike diskurse og strategier: å løse oppgaven, foreslå alternativer, stille spørsmål, musikalsk veiledning, estetisk veiledning, bruk av metaforer, og så videre.
Med disse spørsmålene slutter han sitt foredrag og gir ordet videre til salen.
Forskningsfeltet er barn i alderen 11-12 år, lærerens rolle og strategier i forhold til komposisjon i klasserommet.
Forskningen er kvalitativ, bassert på forintervju med lærere, gruppeintervju og diskusjon av observasjon av minst 9 undervisningsprosesser som blir dokumentert på video.
Han viser til forskjellige teoriutganspunkt for forskningen Blandt annet følgende punkter:
1.) Lærere er forskjellig, forskjellige intensjoner, discourse og verdier.
2.) Det finnes mange mulige begrunnelser og målsetninger for at kreativ musikkundervisnings er en naturlig del av musikkundervisning.
3) Forholdet mellom begregene komposisjon og kreativitet er komplekst.
- Komposisjon er kreativitet, men handler også om:
- Musikalsk håndtverk
- Musikalsk og estetisk kunnskap
- Lytte og musisere
- Læring
- Kommunikasjon
4.) Forskjellige lærere bruker forskjellige læringsmodeller for forskjellige hensikter og med forskjellige mål. Han viser til en engelsk undersøkelse som anbefaler engelske "secondary schools" å gjøre følgende:
- Planlegging for individuelle arbeid
- Utvikling av hele-klasse strategier.
- Be prepared to teach as well as facilitate
- Utveksling av ideer
- Lage komponerings oppgaver
- Bruk av IKT (Som igjen har en unik mulighet for å dele arbeid/komposisjoner)
Han henviser til den didaktiske modellen (didactic triangle) for å ivareta et helhetsperspektiv i undersøkelsen:
Student
Subject matter Teacher
Gjennom forskningen har det reist seg en del interessante spørsmål.
Situasjonen er noe mer nyansert enn enten eller læreren er dominerende eller skal være fraværende. Noe som har vært et sentralt spørsmål for konferansen.
Igjennom observasjon viser det seg også endel problem, hvordan fungerer gruppen sammen? Ulike grupper har ulikt utfall når læreren er tilstede enn fraværende med hensyn. Med hensyn på utkomme. I det tilfellet der noen grupper er fruktbare mens andre ikke. En observasjon er at individene i gruppen ofte ikke har selvtillit i forhold til singe egne syn og ideer.
Videre stiller han spørsmål om hvordan slike problem kan løses. Skal man utnevne en gruppeleder? Skal en bruke tiden mer på å spille kontra diskusjon, som gjerne kan spise opp hele tiden som skulle vært brukt på å skape et konkret kreativt produkt? Hvordan skal elevene jobbe, lærerstyrt eller mer eller mindre fri? Er all komposisjon kreativ?
Et sentralt aspekt i det videre arbeidet er å studere interaksjonen mellom lærer og elev: lærerens veiledning og formative vurdering. Brukes ulike diskurse og strategier: å løse oppgaven, foreslå alternativer, stille spørsmål, musikalsk veiledning, estetisk veiledning, bruk av metaforer, og så videre.
Med disse spørsmålene slutter han sitt foredrag og gir ordet videre til salen.
Thursday 26 April 2007
Visit to BergenFest Young: Concert in the Grieg Hall. Sondre Lerche and secondary schools
I parkeringshuset tilhørende Grieg-hallen, var vi å så Sondre Lerche holde konsert for masse ungdommer fra forskjellige skoler. Konserten var en fullverdig konsert med alt en kunne forvente av lys og lyd-rigg. Sondre var i kjempeform og bandet spilte bra. Under konserten viste Sondre hvilken god rollemodell han er. Da han oppdaget at det foregikk en slosskamp blandt elevene i publikum, stoppet han umiddelbart å spille, og ba ungdommene slutte å sloss. Hvis ikke avbrøt han hele konserten og de fikk gå tilbake til skolen. Etter en kort tid var situasjonen tilsynelatende under kontroll, og han fortsatte konserten etter å ha gjort et ”hand-shake” med publikun på at alle skulle være venner. Sondre avsluttet konserten med tre av hans kanskje største hit’s.
Beste ønsker
Lars Eirik & Jarle
Beste ønsker
Lars Eirik & Jarle
Rosie Burt and Janet Mills “The ebb and flow of learning at a conservatoire: A case study”
Programmet er støttet av staten, og varer over fire år.
Rosie: Programmet er delt I tre
- Learning to perform
- Sally´s story
- Implications for Music education
Hvorfor lærer vi å fremføre.
Hvordan er musikere lagd?
Hvordan kan de bli bedre?
Hvordan kan vi påføre våre funn til studenter I andre felt?
Dette er spørsmål som inngår I den første delen av programmet.
De har også vekslet ideer med matematikere for å se om de kan sammenligne resultater.
Programmet har vart siden 2004, og har et prosjekt som går parallelt som tar for seg pop musikk, skotsk musikk, og klassisk.
Grunnen til prosjektet er for å bygge teori på musikalsk ekspertise, og det går forbi det at man kun må øve, øve øve. ( Practise makes perfect).
Prosjektet bygger på:
- “Expansive Learning” (Fuller & Undwin, 2003)
- Sociological notions of career. ( stebbins, 1970, Young and Valach, 1996)
Det er viktig for prosjektet å ha studenter som sammarbeider og gir tilbakemelding hvordan utvikling går. (positivt Negativt)
Det er 100 studenter til sammen I prosjektet, og 20 av disse studentene blir intervjuet hvert år, for finne ut litt mer om hva som har fungert. Når forandret læringen seg, hvordan har den forandret seg er noen av spørsmålene som blir stilt og lagt vekt på.
Sally´s Story
Sally er en pianist som er 21 år, og som nå går 3 året på skolen.
Hun er ein av 50% av studentene som studerer I et fremmed land,.
Sally var bestemt på å bli pianist siden hun var veldig liten, og har til tross for motgang fra foreldre kommet seg langt.
Sally er veldig bevisst på at hvis hun jobber hardt kan hun bli berømt en dag, men nå er hun såpass ung at hun kan lære mye ennå. Hun kaller seg ikke pianist ennå, men en student som ennå lærer.
Hun sier også I et intervju at hun elsker utfordringer, og elsker det å fremføre musikk.
De har målt Sally´s læring på bredde å dybde.
Inne I dette er det 3 grener.
Læring fra fremførende erfaringer:
- selv evaluering.
o Har jeg øvd nok?
Sally prøver her å finne egne feil.
- Lære av egne feil.
-
- Det å nyte å fremføre
-
- Det å komme over nedperioder for å klare å fremføre bra.
o Hun forteller at selv om noen ganger har tvilt på seg selv har hun kommet seg over disse “humpene”
o Er jeg god nok?
Etter å ha sett på resultatene fra Sally´s svar, har de sett at når det gjelder selvreflekterende læring så har hun hatt en positiv læringskurve.
De har kikket på ting som bosted, økonomi og miljø. Sally bor tre timer fra skolen, og har derfor problem med å ha et personlig liv samtidig som det å øve.
Hun flyttet etter hvert nærmere, og nå fungerer alt mye lettere. Får mer tid til øving…
Hun føler seg mer hjemme på skolen etter flyttingen.
Tid for læring har også da en positiv kurve. Nå trenger hun ikke bruke dyrebar tid hver dag på å reise mellom skolen og hjemmet.
- Instrument læring
o Hun drømmer om en lærer som er entusiastisk I det han gjør. Det er ikke viktig om han er veldig flink på piano, men at han/hun fortsatt er ung nok til sinns til å være elske det han driver med.
o Problem som kom opp var at læreren ofte var borte og hun måtte lære mesteparten selv.
o Dette førte igjen til at hun følte hun plukket opp dårlige vaner som ville bli vanskeligere å fjerne senere.
- Etter hvert blir læreren flinkere til å vise, og til å få sally til å forstå hvordan han arbeider. Denne forståelsen gjør at hun føler seg tryggere på at alt går bra. Igjen fører dette til at hun blir tryggere på seg selv slik at hun lettere lærer seg det som er viktig.
Resultater på skolen er noe prosjektet gleder seg til. Dette for å se om prosjektet har fungert, og at karakterene er høyere enn tidligere.
Blogg av:
John Stener og Anne M.
Rosie: Programmet er delt I tre
- Learning to perform
- Sally´s story
- Implications for Music education
Hvorfor lærer vi å fremføre.
Hvordan er musikere lagd?
Hvordan kan de bli bedre?
Hvordan kan vi påføre våre funn til studenter I andre felt?
Dette er spørsmål som inngår I den første delen av programmet.
De har også vekslet ideer med matematikere for å se om de kan sammenligne resultater.
Programmet har vart siden 2004, og har et prosjekt som går parallelt som tar for seg pop musikk, skotsk musikk, og klassisk.
Grunnen til prosjektet er for å bygge teori på musikalsk ekspertise, og det går forbi det at man kun må øve, øve øve. ( Practise makes perfect).
Prosjektet bygger på:
- “Expansive Learning” (Fuller & Undwin, 2003)
- Sociological notions of career. ( stebbins, 1970, Young and Valach, 1996)
Det er viktig for prosjektet å ha studenter som sammarbeider og gir tilbakemelding hvordan utvikling går. (positivt Negativt)
Det er 100 studenter til sammen I prosjektet, og 20 av disse studentene blir intervjuet hvert år, for finne ut litt mer om hva som har fungert. Når forandret læringen seg, hvordan har den forandret seg er noen av spørsmålene som blir stilt og lagt vekt på.
Sally´s Story
Sally er en pianist som er 21 år, og som nå går 3 året på skolen.
Hun er ein av 50% av studentene som studerer I et fremmed land,.
Sally var bestemt på å bli pianist siden hun var veldig liten, og har til tross for motgang fra foreldre kommet seg langt.
Sally er veldig bevisst på at hvis hun jobber hardt kan hun bli berømt en dag, men nå er hun såpass ung at hun kan lære mye ennå. Hun kaller seg ikke pianist ennå, men en student som ennå lærer.
Hun sier også I et intervju at hun elsker utfordringer, og elsker det å fremføre musikk.
De har målt Sally´s læring på bredde å dybde.
Inne I dette er det 3 grener.
Læring fra fremførende erfaringer:
- selv evaluering.
o Har jeg øvd nok?
Sally prøver her å finne egne feil.
- Lære av egne feil.
-
- Det å nyte å fremføre
-
- Det å komme over nedperioder for å klare å fremføre bra.
o Hun forteller at selv om noen ganger har tvilt på seg selv har hun kommet seg over disse “humpene”
o Er jeg god nok?
Etter å ha sett på resultatene fra Sally´s svar, har de sett at når det gjelder selvreflekterende læring så har hun hatt en positiv læringskurve.
De har kikket på ting som bosted, økonomi og miljø. Sally bor tre timer fra skolen, og har derfor problem med å ha et personlig liv samtidig som det å øve.
Hun flyttet etter hvert nærmere, og nå fungerer alt mye lettere. Får mer tid til øving…
Hun føler seg mer hjemme på skolen etter flyttingen.
Tid for læring har også da en positiv kurve. Nå trenger hun ikke bruke dyrebar tid hver dag på å reise mellom skolen og hjemmet.
- Instrument læring
o Hun drømmer om en lærer som er entusiastisk I det han gjør. Det er ikke viktig om han er veldig flink på piano, men at han/hun fortsatt er ung nok til sinns til å være elske det han driver med.
o Problem som kom opp var at læreren ofte var borte og hun måtte lære mesteparten selv.
o Dette førte igjen til at hun følte hun plukket opp dårlige vaner som ville bli vanskeligere å fjerne senere.
- Etter hvert blir læreren flinkere til å vise, og til å få sally til å forstå hvordan han arbeider. Denne forståelsen gjør at hun føler seg tryggere på at alt går bra. Igjen fører dette til at hun blir tryggere på seg selv slik at hun lettere lærer seg det som er viktig.
Resultater på skolen er noe prosjektet gleder seg til. Dette for å se om prosjektet har fungert, og at karakterene er høyere enn tidligere.
Blogg av:
John Stener og Anne M.
MusicDelta - an interactive, internet based learninge rescource. Designer Yrjan Tangenes and Director Gisle Johnsen, GME, Norway
Yrjan Tangenes fra Grieg Music Education (GME) forklarte om deres tjeneste “music delta” som snart skal lanseres. Etter å ha holdt på i flere år med å programmere et eget brukergrensesnitt har de nå stoppet arbeidet og heller satset på å implementere løsningen i det allerede eksisterende interaktive læringswebstedet it´s learning. Deres programvare er tilrettelagt for de aller yngste og skal introdusere de for forskjellige musikkstiler. Music Delta er bygget opp av flere moduler og Yrjan forklare i dette foredraget om to av de.
I den ene modulen skal eleven bli kjent med de forskjellige instrumentene som et orkester består av, det være seg et symfoniorkester eller et rockeband. Han viste oss to eksempler, den ene med artisten William Hut, og den andre med Sondre Lerche. Her kan eleven se små tegneseriefigurer av bandmedlene på en scene som holder instrumentet de spiller på. Eleven kan flytte figurerne frem og tilbake på scenen for å øke eller minske volumet på instrumentet. Slik kan man f.eks. kun høre hva bassen eller gitaren spiller. Eleven kan også dra figuren til venstre eller høyre på scenen for å panorere instrumenter. Alt dette kan gjøres i opptaksmodus slik at det blir laget en aldri så liten remix av låten. Denne kan elevene etterpå lagre og f.eks. levere inn som en oppgave. Vi ble forklart at elevene bruker dette verktøyet for å forberede seg til å gå på en konsert og skal etter foredraget bli med til en konsert med Sondre Lerche hvor det er over 1000 ungdomskoleelever tilstede.
Den andre modulen kalt “remix” er som et lite sequencer program hvor en kan bygge opp et verk av forkskjellige små biter fra mange instrumenter og stiler fra alle verdensdeler. Eleven kan også lage et lite multimediashow ved å legge på bilder på sangen de har laget. Også her kan eleven lagre prosjektet sitt, alt via internett. GME jobber nå med å få bygget inn en modul hvor de kan ta opp sin egen stemme og legge til. Man kan allerede nå laste opp en mp3 fil og bruke den.
Beste ønsker
Lars Eirik & Jarle
I den ene modulen skal eleven bli kjent med de forskjellige instrumentene som et orkester består av, det være seg et symfoniorkester eller et rockeband. Han viste oss to eksempler, den ene med artisten William Hut, og den andre med Sondre Lerche. Her kan eleven se små tegneseriefigurer av bandmedlene på en scene som holder instrumentet de spiller på. Eleven kan flytte figurerne frem og tilbake på scenen for å øke eller minske volumet på instrumentet. Slik kan man f.eks. kun høre hva bassen eller gitaren spiller. Eleven kan også dra figuren til venstre eller høyre på scenen for å panorere instrumenter. Alt dette kan gjøres i opptaksmodus slik at det blir laget en aldri så liten remix av låten. Denne kan elevene etterpå lagre og f.eks. levere inn som en oppgave. Vi ble forklart at elevene bruker dette verktøyet for å forberede seg til å gå på en konsert og skal etter foredraget bli med til en konsert med Sondre Lerche hvor det er over 1000 ungdomskoleelever tilstede.
Den andre modulen kalt “remix” er som et lite sequencer program hvor en kan bygge opp et verk av forkskjellige små biter fra mange instrumenter og stiler fra alle verdensdeler. Eleven kan også lage et lite multimediashow ved å legge på bilder på sangen de har laget. Også her kan eleven lagre prosjektet sitt, alt via internett. GME jobber nå med å få bygget inn en modul hvor de kan ta opp sin egen stemme og legge til. Man kan allerede nå laste opp en mp3 fil og bruke den.
Beste ønsker
Lars Eirik & Jarle
Dr. Alex Ruthman
Dr. Alex Ruthman
“Learning and teaching music with technology:
Stories from research and practice”
Ruthman forklarte en del om sin egen bakgrunn, der teknologien alltid har spilt en stor rolle.
En ting stor rolle for han, var hvordan han hadde opplevd opplæring, kontra hvordan han selv mente det skulle gjøres.
Han brukte sin gamle lærerinne Marj som eksempel I forelesningen sin.
Han viste f.eks bilder av klasseromsinndelingen hennes og, hvordan han hadde gjort med sine elever.
Han fortalte at I hennes inndeling var det vanskelig for elevene å bli kjent med hverandre, se tavlen, og for henne å undervise. Hun måtte ofte si det samme flere ganger, fordi mange av elevene satt med ryggen til. I slutten av året forandret hun på settingen I klasserommet ,slik at elevene satt mer oversiktlig.
Han viste også en del nettsider der elever som har komponert, eller arbeidet med musikk kan dele dette med likesinnede for å få feedback. Dette gjorde at det ble enklere og kjekkere for elevene. På den ene siden “acidplanet”var det ekte musikere som hadde lagt inn musikk som elevene kunne laste ned og lage til en remix med mange forskjellige muligheter.
Dr. Ruthman hadde også laget en webside sammen med elevene sine på cranbookcomposers.pbwiki.com. Dette fungerte som et slags leksikon der elevene selv kunne legge ut forslag og råd innen komponering. Dette skapte diskusjon og engasjement over problema Innen komponering.
Nettsteder nevnt:
www.Acidplanet. com ( Side hvor artister legger ut samples)
www.mojiti.com ( Side hvor elevene kan legge tekst og lyd til videoer)
www.ning.com ( Gratis blogg som var enkel å lage, og som kunne begrenses til klasse)
www. cranbookcomposers.pbwiki.com ( Eget leksikon innen komponering)
John Stener og SynnøveJ
“Learning and teaching music with technology:
Stories from research and practice”
Ruthman forklarte en del om sin egen bakgrunn, der teknologien alltid har spilt en stor rolle.
En ting stor rolle for han, var hvordan han hadde opplevd opplæring, kontra hvordan han selv mente det skulle gjøres.
Han brukte sin gamle lærerinne Marj som eksempel I forelesningen sin.
Han viste f.eks bilder av klasseromsinndelingen hennes og, hvordan han hadde gjort med sine elever.
Han fortalte at I hennes inndeling var det vanskelig for elevene å bli kjent med hverandre, se tavlen, og for henne å undervise. Hun måtte ofte si det samme flere ganger, fordi mange av elevene satt med ryggen til. I slutten av året forandret hun på settingen I klasserommet ,slik at elevene satt mer oversiktlig.
Han viste også en del nettsider der elever som har komponert, eller arbeidet med musikk kan dele dette med likesinnede for å få feedback. Dette gjorde at det ble enklere og kjekkere for elevene. På den ene siden “acidplanet”var det ekte musikere som hadde lagt inn musikk som elevene kunne laste ned og lage til en remix med mange forskjellige muligheter.
Dr. Ruthman hadde også laget en webside sammen med elevene sine på cranbookcomposers.pbwiki.com. Dette fungerte som et slags leksikon der elevene selv kunne legge ut forslag og råd innen komponering. Dette skapte diskusjon og engasjement over problema Innen komponering.
Nettsteder nevnt:
www.Acidplanet. com ( Side hvor artister legger ut samples)
www.mojiti.com ( Side hvor elevene kan legge tekst og lyd til videoer)
www.ning.com ( Gratis blogg som var enkel å lage, og som kunne begrenses til klasse)
www. cranbookcomposers.pbwiki.com ( Eget leksikon innen komponering)
John Stener og SynnøveJ
Tuesday 24 April 2007
Comments in English
Since the Conference blog will be written mainly in Norwegian, we would like people who write in English to place their comments on the conference or this blog here. OK? Any views?
Subscribe to:
Posts (Atom)
